DET VAR LENGE SIDEN SIST.

Det var lenge siden sist jeg har skrivi noe her. Det fordi jeg aldri hadde noe og skrive om, og det ble bare små kjedelige innlegg.

Har nå heller begynt og skrive på twitter om hva som skjer i hverdagen, og slike ting. Så lenge det ikke er noen lengre tekster er det og finne på

twitter: VeronikaHHylle

De gangene jeg har noe på hjertet som ikke får plass på twitter, eller om jeg bare sitter og skriver ut fra det blå legger jeg det nok ut her. Men vet ikke hvor ofte det blir.

-VHH

ME HELVETE

Hel dag i senga.

- VHH

PØLSETIRSDAG UTE

Var og grilla hos noen vi kjenner, spiste ute, for første gang i år.

Bingo kveld.

- VHH

UBESLUTTSOM

Var hos psykologen, vi bestemte oss for og bli på vinger noen dager. Når kvelden kom dro vi hjem alikevel.

Spilte bingo med dem vi pleier og la oss i vår seng.

Sånn er noen dager for meg. Hva vil jeg? når? Og hva orker jeg? Hva klarer jeg? Alt dette styrer meg heletiden og jeg går bare rundt og får ikke gjort noe.

- VHH

MØBLENE PÅ PLASS

Bare rotet igjen.

Dro til ett vennepar

- VHH

TACOLØRDAG

Og siste lasset fra vinger.

- VHH

HARRYTUR

Godt og endelig ha begge gulla her igjen. Leif ble med hjem til oss etter svrigeturen.

-VHH

VINGER TUR MED TO BESØK

Da var ett av to lass på vinger.

Sover der i natt.

- VHH

LITEN ELVERUMSTUR

Tidlig opp i dag pga samtale med behandleren min i psyk team.

Sovet masse.

Tok med einar en tur til noen venner slik at han fikk lekt med søstra si.

Føre veien gikk til elverum og crazy days.

Fikk handla litt, føre vi koste oss med god middag på milano.

- VHH

TIRSDAG UTEN ENERGI

Jeg bare slappet av og sov.

På kvelden klarte jeg og få rydda litt og satt inn en komode.

Kommer tv på den etterhvert.

Hater at kroppen ikke fungerer og at jeg ikke orker reise ut.

-VHH

BINGOMANDAG

Fikk ordnet litt på vinger.

Møtt bessa og kjøpt garn til en jakke hu vil strikke til meg. Heldige meg.

Fikk også hentet en komode hos noen venner så nå skal det bli orden i heimen.

Skal bytte ut noen møbler her. Blir spennende.

Så var det hjem og bort på bingo. Jeg var i elendig form så fikk ikke med meg så mye av den.

- VHH

AVSLAPPING OG VINGER TUR

Bare slappet av og sett tremila i dag.

Vi valgte og reise til kongsvinger i dag og sove hos mamma og gå ut og spise. Da slapp vi også kjøre ned og opp fra flisa i morra.

Var super god mat og vi koste oss masse.

Nå har vi alle lagt oss.

Jeg ligger her og tenker.

Spiseforrstyrrelsene mine herjer uteolig mye om dagen.

Jeg hadde det utrolig koselig når vi spiste i dag. Men nå kommer tankene.

Og etter jeg la på meg så mye i vekt og nå endelig går litt nedover er jeg livredd for og legge på meg eller stagnere. Jeg må nå virkelig gjøre noe. Jeg sksl klare det. Selv om jeg ikke kan og får trent pga me'n skal jeg alikevel klare og leve ett sunnere liv. Jeg må. Jeg skal. Det er nok eneste måten jeg kan få det bedre med meg selv på.

Nå må jeg ta natta føre tankene tar helt overhånd. I morra, kanskje det er dagen og starte. Jeg håper det.

- VHH

LØRDAGS AMERIKANER

- VHH

EN KVELD I RADIOEN

- VHH

MIN HUSK ER LIK NULL, SÅ PRØVE NOE NYTT!

Siden dette er ett sted hvor jeg liksom skal kunne gå inn og se tilbake på hva jeg har gjort om dagen har jeg bestemt meg for og begynne og legge ut noen bilder som jeg tar med mobilen hverdag. Som beskriver hva jeg har brukt dagen min på.

Nå om dagen er husken min utrolig dårlig og jeg husker så vidt fra dag til dag. Det er noe som for meg er veldig vanskelig så tenkte om jeg fikk ut noen bilder hverdag, kunne det gjøre det lettere for meg og se tilbake på hva jeg har gjort hverdag. Om ikke jeg klarer det hverdag, kan det hende det kommer to dager i ett og slik.

Siden dette er ett sted for meg må det bli slik, for dagbok funker ikke helt for meg, så da må jeg prøve noe nytt. Så får vi se hvordan dette går.

Håper det kan gjøre det lettere for meg selv og i min behandlig for når mine behandlere spørr husker jeg jo ingenting. Så verdt og prøve.

-VHH

JA TAKK

Til en kropp som fungerer!!

Tas i mot med enorm glede!

- VHH

Firbente lykkepiller

Min lykkepille på fire ben.

Disse to er rett og slett mine lykkepiller på fireben. Dem passer på meg på vonde og dårlige dager, tar meg for den jeg er alltid usnsett.

Tenk og være så heldig og få være mamma til noe så nydelig.

I dag fikk jeg også frokost på senga.

(Les: med god hjelp av den beste kjæresten/forloveden og samboeren)

Han nermer seg nå fire måneder, og hadde aldri trudd en hund kunne bety så mye for meg.

Er også så heldig at samboeren min har en hund fra ett tidligere forhold som vi er så heldige og få hs en del.

- VHH

ANGST

Det er helt jævelig. Når angsten herjer er alt skummelt og alt farlig. Jeg hater dager hvor angsten gjør alt håpløst. Det ødelegger for alle rundt meg også, plutselig tørr jeg ikke det som jeg før har gjort tusen ganger.

Det gjør ikke bare meg selv oppgitt, men alle det går utover. Forstår ikke hvorfor det skal være utrolig jævlig.

Det er uendelig lenge siden jeg har skrivi noe her nå. Men når jeg etter en evighet med hjelp av kjæresten klarer og komme meg ut av huset og til dem vi omgås nesten hverdag, så må jeg ha noe og ty til, da ble det skriving. Kan kok hende det er min måte og rømme litt fra situasjonen jeg er i, rømmer inn i min egen boble. Kanskje det nå blir mer skriving når angsten herjer og jeg er borte.

Liker den måten og rømme på.

Må finne mine måter og takle forskjellige situasjoner på. Hva andre syns må jeg bare gi f i. Jeg er meg og sånn er det bare.

-VHH

PUH

For mange er det og stå opp 07.30 en helt vanlig dag, skulle ønske det var en helt vanlig dag for meg også.

Ville gitt hva som helst for at det var min vanlige dag.

Allerede i seng og stilt klokka og psyker meg opp til time i morra, det er av de vanskeligste timene jeg går til, Ernæringsfysiologen. Særlig når ikke kroppen reagerer som den skal. Kroppen bare eser. Hater den bivirkningen av medisiner.

Grenser på hvor ofte jeg orker og klarer oppdatere her, tar det når jeg orker.

Prøver oppdatere litt på instagram: verohh og innimellom twitter: VeroHHylle.

MIN STØRSTE FIENDE

Ja min største fiende er meg selv, og min styrke til og motstå.

Nok en dag hvor jeg feilet. Jeg klarte ikke målet mitt!

Det gjør så ubeskrivelig vondt og skuffe seg selv, gang på gang.

Det finnes ikke ord.

Har liksom noen grunner, men ingen grunn er egentlig god nok på en helt vanlig dag. Men vi var i Sverige, kjøpte med litt godis, var helt utslitt når vi kom hjem, og klarte ikke da og stå i mot når vi slang oss på sofaen foran tven.

Det handler jo egentlig bare om styrke. En styrke jeg ikke har. En styrke jeg nå må trene skikkelig opp.

Men trur slik jeg har gjort det nå ikke passer når jeg ikke har den styrken. Jeg orker ikke og misslykkes dag etter dag, så må justere litt på "reglene" jeg har satt på meg selv.

I stede og gå fra alt til ingenting, tenker jeg nå en stund og prøve at en ting av det andre spiser er greit. Er det en hel sjokolade får jeg ta en bit ikke hele plata. Er det no annet godisgreier får jeg ta en bit ikke hele posen. Er det en skål potetgull kan jeg ta meg en gang, er det ett fat med vafler eller kaker, tar jeg en bit, men ikke hele fatet eller hele kaka, osv.

Nøtter, mørk sjokolade er lov og en popcorn pose i uka.

Jeg må lære meg det, at det er ikke nødvendig og spise alt, eller så mye.

Dem sier øvelse gjør mester, håper jeg blir sterkere på det og motstå jo mer jeg øver også.

-VHH

IKKE SÅ BRA SOM JEG HÅPET

Som overskriften sier, gikk ikke planene helt som planlagt i dag.

Hadde noe godt liggende og da bare måtte jeg. Men nå er det tomt, og jeg skal ikke kjøpe mer. Nå er det ikke mer føre jeg får det i gave og de dagene jeg har det som tradisjon.

Det er noen dager i året jeg har lov uansett, det er 01. Desember, litt i jula og 6.april. Men i moderate mengder.

Så håper det nå som det er tomt her hjemme at det skal gå bedre.

Har tenkt at nøtter og frukt er lov, dessert 1-2 ganger i uka, og om jeg blir tilbydt eller servert når jeg er borte.

Håper det kan gjøre det lettere og gjennomføre. Og normale matposjoner, det har jeg faktisk klart etter frokosten i dag.

- VHH

PROSJEKT NED I VEKT/BLI MER FORNØYD MED MEG SELV.

Akkurat nå begynner det. Det gikk opp for meg etter nok en frokost med overspising, dette går ikke mer. Har nesten ikke klær som passer. Når jeg ser joggebuksene begynner og bli trange må jeg ta tak. Satt på meg en litt trang joggebukse for og bli minna på hele tiden at nå må det være nok.

Har i det siste gått turer når jeg har klart det. Men det er på maten og godisen det ikke går bra. Håper jeg nå er virkelig klar og klarer dette.

Orker ikke ha det sånn mer.

Så nå er det bare og gå tur og ta enkle øvelser hjemme når jeg klarer det, men viktigst av alt er og klare og kontrolere maten.

Jeg vil, jeg skal klare dette.

Nå bare må jeg klare det.

-VHH

LURER PÅ NÅR DAGEN KOMMER

Den nye måten og leve på, har ikke fungert så godt som jeg hadde håpet. Noen dager går det bra, andre dager ikke i heletatt. Men supert går det ikke.

Mye pga at jeg ikke får trent, prøvde en gang og kroppen ble helt utslitt. Fikk angstanfall som varte i flere dager, så måtte på legevakta for og få medisiner så jeg fikk stoppet det. Mulig dette kom fordi kroppen er helt utslitt og fordi jeg har så ekstremt stort fokus i hode mitt på hvor misfornøyd jeg er med meg selv og kroppen min, at det sliter meg helt ut.

Jeg er så utrolig misfornøyd med kroppen min, og det er det eneste jeg tenker på. Skal ikke spise ditt eller datt, men da er det jo det jeg får lyst på, så gir jeg faen og ryker gang på gang.

Jeg føler meg verre enn noen gang og er større en jeg noen gang har vært. Jeg klarer ikke se meg selv i speilet, og orker ikke se min egen kropp.

Jeg må gjøre no, jeg vil klare det, har ikke klart det til nå. Men jeg hverdag krysser jeg fingra for at i morra skal jeg klare. Kanskje i morra er dagen. Jeg håper det, jeg vil det og jeg trenger det.

Om jeg ikke klarer det hundre prosent, så ihvertfall klare det bedre enn jeg har gjort til nå.

Jeg vil aldri bli friskere i psyken føre jeg selv har tatt kontroll over maten og min egen kropp.

Ny dag - nye muligheter sier dem. Håper snart det gjelder meg og. Jeg prøver så godt jeg klarer. Kanskje en dag blir dagen min.

Det og slite med anoreksi var faktisk lettere enn nå når jeg sliter med overspising. Det er kanskje dumt og "feil" å si, men det er sånn jeg føler det. For nå har jeg ikke lenger kontroll og det og ikke ha kontroll på mat, inntak og egen kropp er helt jævlig.

Trening hadde gjort hverdagen så mye lettere. Men når man ikke har kropp til det så ja. Faen. Hater det. Hater sykdommene mine, hater kroppen min.

Elsker kjæresten min og det vi har sammen, all støtten jeg får og alt. Hadde jeg ikke hatt den delen i livet mitt, så hadde jeg nok stått på samme stedet som jeg gjorde for rundt ett år siden.

- VHH

EN NY START, EN NY MÅTE OG LEVE LIVET PÅ

Vi eller jeg har bestemt meg og begynne og leve på ett ny ¨måte¨, jeg fikk da med meg Hege.

I det siste og nå har jeg lagt på meg så utrolig mye, og det ødelegger meg helt. Jeg føler meg ikke vel i noen klær, og jeg vil helst ikke vise meg utenfor døra. Noe av det som gjør det så tungt er det at jeg ikke får trent slik jeg vil på grunn av ME'n min, det plager meg veldig. Ekstra tungt er det når spiseforstyrrelsen har gått over i overspising. Det og ha en spiseforstyrrelse er ikke lett når den svinger mellom det og det andre heletiden. Det har rett og slett ødelagt kroppen min og min forbrenning.

Jeg er vant til og trene når jeg vil, hvor hardt jeg vil og merke resultater av det. Nå har jeg noen dager jeg kan små trene litt, gå turer gjøre ekle øvelser, mens jeg andre dager ikke kommer meg ut av senga eller jeg sitter i rullestol. 

Sammen med min samboer (Hege), og med hjelp fra mine behandlere skal vi nå begynne og jobbe med hva jeg spiser, når og hvor ofte. Pluss at vi her hjemme skal prøve og holde oss mer i aktivitet. Alt dette skal starte fra mandagen av. Det blir spennende og se om jeg klarer det, men det blir nok lettere denne gangen  fordi nå er behandlerene mine også innblandet og jeg har oppgaver fra ene gangen jeg er hos en behandler til neste gang jeg skal dit.

Jeg har så lyst til og føle meg vel nok til og gå i vanlige klær og føle meg vel. Nå går jeg ikke i noe som sitter etter, målet mitt er og klare det. 

Det er som er så positivt med kommunen jeg bor i, er at når man er under psyk team i kommunen har man gratis treningsmuligheter på ett studio 3 dager i uka på fastsatte klokkeslett. Så håper en dag snart at de tidene passer med hva kroppen min orker.

Tenker masse på morgendagen og gleder meg, gleder meg til og forme ett liv jeg kan leve og være fornøyd med meg selv.

Håper jeg klarer det selv om dagen ikke ble helt som planlagt, skal til mamma i kveld, sove der til i morra, så skal jeg og henne reise en tur til ikea. Men får se på det og gå på ikea som trening, og man kan jo ha ett sundt og godt kosthold selv om man er på tur. Eventuelt noe smått kan man jo unne seg de få gangene det skjer no. Ikke ofte jeg og mamma er på tur lenger, men skal prøve og gjøre 

Dette innlegget ble jo skevet i helgen. å er det tirsdag og startdagen var i går. Det gikk bra. klarte det. Men fy for ett søtsug, men det er vel bare i starten så går det over. 

I dag får jeg ikke i meg noe mat, har en kraftig forstoppelse (ekkelt). Men får ikke tatt den føre jeg vet jeg skal være hjemme over lengre tid. Så håpr og få tatt den senere i dag så jeg får i meg noe. For målet er jo og skulle klare fire til fem måltider om dagen i normal størrelse.

Kroppen min er jo vant til og gå uten mat, og det siste jeg vil nå er jo at kroppen trur det er det som skjer nå. Det vil ødelegge alt. Ja, da vil jeg gå fort ned etterhvert, men vil legge på meg mer enn jeg har gått ned. det var jo det som skjedde nå.

Nå sitter vi bare og venter på telefon om vi sksal kjøre ei venninne på sykehuset for og ta røntgen, håper vi snart får vite hva som skjer, er så kjett og sitte slik og bare vente og ikke vite hva som skjer. Men det tar gjerne litt tid, for hun sitter og venter på telefon fra legen om hva som skjer. Så er vel bare og smøre seg med tolmodighet og vente.

Må avslutte her med og skrive at jeg har trua, denna gangen skal jeg klare og få til kosten, kroppen min klarer jeg ikke styre, så aktiviteten og det fysiske må jeg bare ta fra dag til dag. Det må bare hodet mitt forstå, selv om det er rett og slett jævelig vanskelig.

 

-VHH

NYE MÅL

Gleder meg til og ta fatt på morgendagen og mine nye mål.

Har skrivi ett lenger innlegg om det, men det ligger på daten som jeg glemte hjemme.

Sove hos mamma i natt, og væme henne på ikea i morra.

Så innlegget kommer senere.

-VHH

EN FØLELSE UTEN ORD

Det er en følelse uten ord.
Se ting du vanligvis ikke ser.
Men det hjelper og se det.
Det gir deg en rus.
Bedre enn all smertelindring.

Du skal ikke, men du bare må.
Jeg er blitt flinkere, sier alle.
For meg er hardt.
For meg er det ikke og være flink.
For meg er det å se det, føle det som gjør deg flink.
Se det du ikke skal se.
Føle det som er feil og føle.
Føle at det som er feil er riktig.
Hvorfor kan ikke jeg få føle det er riktig,
hvorfor er det så feil.
Det er jo en del av meg.
Kan ikke se for meg ett liv uten.
Ett liv uten å se, å se enda mer.
Ett liv uten å føle.
Det er min måte og føle.
Jeg vil føle og se mer enn jeg får lov til.
Jeg har avtaler mot det å se og føle.
Det er det tøffeste om dagen,
tøffere enn noe annet.

Jeg ser,
jeg føler.
Men ikke nok. 

 

(De som aldri har opplevd eller følt det samme vil nok heller aldri klare og forstå det jeg har skrivi her, de er om selvskading og følelsen rundt det. For meg var dette en måte og få ut alle tankene jeg hadde kvelden den 10.10.14, håper jo færrest mulig forstår.
Mine ord, mine tanker og min synsvinkel.)

-VHH

ENDELIG

Endelig skal jeg blir mamma til verdens herligste valp. Den er ikke leveringsklar føre i slutten av november. Det er en blanding av cavalier king charles spaniel som er mora og faren er en chihuahua. Valpen skal hete Einar.  Den ble født fredag 26. September.  Vi gleder oss noe enormt til og få den herlige i hus. Ser så fram til det at jeg finner ikke ord. Verdens nydeligste lille skapning. 

Leif skal bli storebror til denne herlige skapningen, trur han blir den beste storebroren man kan ha.


skal bli så godt og få den i hus, slik at jeg kan holde i han hele tiden, og ikke bare en liten stund når vi er innom.



Gleder meg til og kunne kose slik hver dag.



Slenger med ett bilde av meg og Leif som leker, det er Hege sin labrador fra ett tidligere forhold, som vi har innimellom.

 

-VHH

PRØVE NOK EN GANG!

Jeg skal nok en gang prøve og få livet mitt og maten på rett vei, og gå ned noe av den vekta som er kommet på de siste mnd.

Jeg klarer ikke være meg selv når jeg er såpass stor som jeg er nå. Jeg klarer ikke se meg i speilet og går kun i store eller vide klær. Jeg orker ikke la det at jeg har lagt på meg så enormt mye få straffe seg og gjøre hverdagen enda vanskeligere. Den dagen jeg klarer se meg i speilet, og gå i vanlige klær igjen, den dagen vil det nok lette litt i hode mitt også.

Jeg har så utrolig mye og skrive om dagen, men det er så mye jeg vil skrive om at jeg klarer ikke skrive noe. Skal prøve og få skrivi litt hver dag fremover for det letter hode mitt virkelig. Legger nok ikke ut her hver dag, men få ned noen ord hver dag burde jeg jo klare.

Men prøver og legge meg nå for og få en god nattsøvn slik at jeg er klar for og starte i morra! Håpe det går bedre nå enn de andre gangene jeg har prøvd.

-VHH

?

Jeg har så lyst til og skrive, har så mye jeg vil få ut, men ordene kommer ikke.

Håper det endrer seg i løpet av uka.

For i morra er det tilbake en uke på dps døyn. Håper kanskje og reise hjem på fredag, men vi får se. Skal prøve og få ordna noen småting når jeg er der, og håper og komme ett skritt videre. Men håper skrivelysten kommer tilbake, så jeg får skrivi om alt jeg vil skrive om. Startet på mange innlegg, men orda blir borte.

-VHH

OPTISME OG STAHET IKKE ALLTID LIKE BRA

Våknet i dag og syns at siden gå turen til tettstede her i går gikk greit slik gå messig, tenkte jeg at i dag prøver jeg en litt annen rute i skogen rundt her. Men det var litt vel optimistisk. Kom jo tross alt en bil, kjente så at kroppen og psyken skrek snu, for hadde ikke gått så langt. Men nei da staheta dro meg videre. Så kom me helvete, ble klam og iskald i ansiktet. Kroppen ville bare hjem. Psyken hadde jeg fått opp litt, men så kom det en bil bak meg og skremte meg som ett helvete. Da gikk jeg og små skalv. Men jeg tenkte at psyken er ikke det som skal stoppe meg, så jeg gikk veidre.

Kroppen bare skrek nei, og plutselig klarte den ikke mer, beina og kroppen fikk meg ikke fram over klamheta og det kalde kom tilbake, jeg måtte bare sette meg ned. Syne ble dårligere, det gikk rundt og jeg så svarte prikker. Så da måtte jeg ringe Hege (frua) slik at hun kom og hentet meg, snill som hun er.

Det er så skuffende og vond følelse og ikke klare noe selv, ikke være selvstendig. Det gjør vondt og er veldig sårt.

Dette var nok siste turen jeg tar alene på en stund. Får bli trygg på turmulighetene og slik rundt her sammen med frua føre jeg begir meg ut på noen turer alene igjen. For den skuffelsen det er og ikke klare det og knekke både fysisk og psykisk er så ubeskrivelig vond.

Det er ved tilfeller som dette at jeg forstår hvorfor jeg fikk rullestol. Skulle jeg gjort noe som innebar gåing og/eller at jeg måtte stått oppreist over en litt lengre periode måtte jeg hatt den.

- VHH (skrevet torsdag 04.09)

Les mer i arkivet » Juli 2015 » Mars 2015 » Februar 2015
Veronika Hultgren Hylle

Veronika Hultgren Hylle

27, Kongsvinger

Jeg er en jente som daglig sliter med ME (kronisk utmattelsesyndrom) lekktarm, borderline (emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) angst og SF, det er en hverdags kamp som jeg har tenkt og skrive litt om her. Alt fra lengre innlegg til setninger og bilder. Jeg har sliti med alt dette siden 2003, med både oppturer og nedturer. Jeg mobil blogger for det meste pga at jeg ikke orker og sitte med data'en, derfor har jeg valgt og begynne og blogge fra blogg.no for dem har den enkleste appen og bruke. Så vil man lese litt om min historie ligger det meste ute på http://thepainyoufeelislife.blogspot.no for det vil nok ta litt tid føre jeg har fått skrevet alt her på denne bloggen.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits